Familiehjem
En bolig- og omsorgsløsning for barn og ungdom som har flyktet alene til Norge og som skal bosettes i en kommune.
Familiehjem er et alternativ til bofellesskap og institusjoner for enslig mindreårige flyktninger. I et familiehjem bor en fostermor og/eller en fosterfar sammen med en mindre gruppe ungdommer. Familiehjem er spesielt godt egnet for de yngste barna, men også for ungdom som trenger tett oppfølging. Det er et svært godt tilbud til søsken som har flyktet sammen, uten foreldre.
Familiehjemmene er barnas hjem. Det betyr at barna blir boende i hjemmet også i avlastningsperiodene – eller dersom fosterforeldrene skulle slutte som fosterforeldre Barna beholder dermed hjem, venner, skole og nettverk, noe som sikrer dem stabilitet i oppveksten
Om familiehjemmodellen:
Familiehjemmodellen har mange likheter med forsterkede fosterhjem, men også trekk som skiller den fra andre omsorgsmodeller:
- Familiehjem blir etablert i egnet bolig som kommunen stiller til rådighet, og tre til fem barn og fosterforeldre lever sammen som i en familie.
- Familiehjemmodellen er avhengig av tett oppfølging fra faglig sterkt støtteapparat. Fosterforeldrene har tilgang på faglig støtte, praktisk hjelp og avlastning.. Det legges stor vekt på kvalitet og stabilitet i omsorgen.I tillegg til fosterforeldrene er det tilknyttet familieveileder, miljøarbeider og avlaster til hvert familiehjem for å sikre tilstrekkelig støtte til fosterforeldrene.
- Avlastningsfrekvens og mengde avtales i samråd med barnevernet. Målet er at en fast avlaster som kjenner barna, flytter inn i familiehjemmet når fosterforeldre har fri.
- Familiehjem gir mulighet for nye typer fosterforeldre. Fosterforeldrene kan være enslige eller par, og erfaring og bakgrunn vil variere. Siden kommunen stiller bolig til rådighet, er det mulig å rekruttere også omsorgspersoner som selv ikke har egnet bolig. Fosterforeldrene går gjennom intervjuer, får opplæring og tett veiledning og oppfølging underveis. Fosterforeldrene får lønn som i statlige fosterhjem.
- Familiehjem gir familiebasert omsorg med trygge, stabile omsorgspersoner. Modellen gir stor fleksibilitet for kommunen, og kan også brukes ved vanlig fosterhjemsplassering. I tillegg har den vist seg å være mer kostnadseffektiv enn flere av dagens ordninger.
Basert på over 70 års erfaring
Modellen er basert på SOS-barnebyers over 70 år lange erfaring med å drive familiehjem og andre omsorgstiltak i Norge og i andre europeiske land. Som pionerkommune var Asker med å bidro til utviklingen av modellen og tilpassing til norske kommuner.
Positive rapporter fra NTNU
NTNU Samfunnsforskning har fulgt prosjektet Våre nye barn og evaluert etableringen av familiehjem som bo- og omsorgsløsning for enslige mindreårige flyktninger. Forskere Berit Berg og Gry Mette D. Haugen slår fast at familiehjemsmodellen er levedyktig og bør være en del av tiltaksviften i alle kommuner som bosetter barn alene på flukt. Rapportene viser ser tydelig at en familie som kan gi stabilitet, forutsigbarhet og støtte, er en god omsorgsløsning for barn som har flyktet alene til Norge. Les mer her.
Last ned oppfølgingsrapport fra 2020.
Brosjyre familiehjemmodellen
Last ned brosjyren med mer informasjon om familiehjemmodellen.
Veileder for fosterforeldre
Psykologene Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen har i samarbeid med prosjektet «Våre nye barn» laget en veileder for fosterforeldre som skal ivareta enslige mindreårige flyktninger. Denne kan også brukes av andre som jobber tett med enslige mindreårige flyktninger. Last ned pdf.
Vil du vite mer, ta kontakt med:
Kjersti Movold
Mer informasjon:
-
Vi er som en familie Hamid kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. 14-åringen fikk en helt ny familie i Asker og drømmer om å bli fotballproff.
-
Familiehjem i Asker Asker kommune er blant dem i Norge med lengst erfaring i å bosette enslige mindreårige flyktninger, og SOS-barnebyers samarbeidspartner i prosjektet Våre nye barn.
-
En god løsning for barn alene på flukt Prosjektet "Våre nye barn" bør være en del av tiltaksviften for alle kommuner som bosetter enslig mindreårige. Det slår samfunnsforsker ved NTNU Berit Berg fast.