Forretningsmann og velgjører

Skrevet for Østlandsposten av Nils-Erik Kvamme

Døra til kontoret står åpent. På Lett-tak på Hegdal er dørstokkene lave og tonen uformell og direkte. Det er slik gründer og daglig leder Rolf Døvle liker det. Han snakker varmt om gjengen sin På Hegdal, og om gleden av å gå på jobb.

Men aller varmest snakker han om sitt nye «hjem» i Swaziland i sørlige Afrika. Han forelsket seg pladask i landet, menneskene og barna i den lille byen Siteki. Nærmere en million kroner kostet det å bygge et av familiehusene i SOS-barnebyen i Siteki. Det kaller Rolf Døvle sin viktigste og beste investering noensinne. Han ønsker ikke å fortelle sin historie for at andre skal gjøre krus på ham. Men mest av alt fordi han tror andre med litt disponible penger kunne hatt samme glede som han selv ved å bruke dem på noen som så sårt trenger det.

Det begynte på senhøsten 2010. – Jeg har vært heldig i livet. Jeg har gjort det bra og har egentlig nok. Hus, bil, hytte. For å si det rett ut, jeg trenger ikke mer, begynner Rolf Døvle. Han har en god venninne i Oslo som han gjerne besøker og omvendt. – Kari jobber i barne-og ungdomspsykiatrien i Oslo og har stadig noen gode ideer. Da vi snakket om å ha noe å være opptatt av i årene fremover, dukket ideen opp, forteller Rolf. Kari foreslo SOS-barnebyer og Rolf tente på ideen med en gang.

– Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe barn der de bor. Hva kan jeg gjøre? Undret jeg og svaret kom fort. Han fikk valget mellom å bygge et familiehjem for 8-10 barn som ikke får foreldreomsorg fra andre, enten i Peru eller Swaziland. Prisen var 900 000 Norske kroner. Jeg valgte Afrika. Fordi det er et spennende kontinent og litt egoistisk sagt, enklere å komme til med fly, sier Rolf.

En barneby består av 12 hus, der hvert hus har plass til 10 barn og foreldre, som regel en mamma i denne delen av verden. SOS barnebyers ide er at huset skal bygges og drives i tre år av byggherren. – Vi ønsker veldig gjerne å følge det opp videre. Jeg vil se hvordan det går med barna. Med barnebyen generelt, sier Rolf og har allerede planer for videre investering i Siteki. For han ble bergtatt fra første stund.

– Det var så sterkt og komme dit. De første dagene gråt jeg helle tiden. Over gleden, over omsorg, over alt de ga av seg selv, til hverandre og til oss, sier Rolf og blar gjennom minneboka han har liggende på PC-en. – De aller fleste er foreldreløse. Aids tar livet av ufattelig menge, og det er fantastisk å se hvordan barna som kommer hit får tilbake gleden over livet. De har en rørende omsorg for hverandre, sier han og blir blank i øynene.

Rolf Døvle har ikke tenkt å trekke seg ut selv om de tre avtalte årene nå er over. Han har både sett og opplevd utfordringen lokalbefolkningen strever med, og ønsker å bidra der han kan.

- Vi skal i gang med vannboring. De fastboende trenger sårt vann. Mange av dem må gå en time hver vei etter vann. Et vannreservoar vi her hjemme aldri ville vasket oss i en gang, sier Døvle. Han har også bygget volleyballbane, basketballbane og fotballbane, og støtter et lokalt familie-program som støtter vanskligstilte familie slik at de kan skape seg en inntekt og bli selvstendige på sikt.